Latin-Amerikagruppene er svært bekymret for meldingene som kommer fra den nordlige delstaten i Brasil, Pará. I Barcarena like utenfor Belem ligger Hydros to store anlegg, smelteverket Albras og aluminaprodusenten Alunorte. Denne uka kom meldingen om en større lekkasje fra Hydro. Dette ble avvist av Hydro selv, de mente dette var rykter som florerte i sosiale media. Nå viser det seg at det er sannsynligvis snakk om en større lekkasje, og BBC Brasil melder at Hydro i tillegg hadde en "hemmelig rørledning for ubehandlet avfall".
Det er ikke første gang Hydro i Brasil er i hardt vær. Før jul protesterte innbyggerne i Bacarena, hvor Hydro opererer, fordi de mente drikkevannet var forgiftet. Hydro på sin side mener de ikke slipper ut giftige stoffer. Dagens Næringsliv skrev en sak om protestene og informerte bl.a: For hvert kilo aluminium som smeltes i Norge, blir fire kilo med avfallsstoffet rødt slam lagret i Barcarena. Dette deponiet dekker et enormt område, og er allerede det høyeste punktet i kommunen. Når det er tørke, opplever innbyggerne store røde støvskyer. Det var også et stort utslipp herfra i 2009, før Hydro tok over som majoritetseier. Da ble Alunorte idømt en bot på rundt 30 millioner kroner. En bot som ennå behandles i rettssystemet i Brasil.
Når det er tørke er det støvet som er problemet - når det regner - slik det har gjort de siste dagene, blir det oversvømmelser, og det er vistnok dette som har ført til lekkasje.
Vi vet at Brasil er i verdensklassen når det gjelder å maksimere profitt på gruvedrift. I 2015 sto Brasil helt stille da historiens verste miljøulykke inntraff landet. En stor demning i delstaten Minas Gerias brast, dette fordi tempoet på gruvedriften var høyere enn tempoet på å bygge ut nye og sikre deminger for å lagre avfallet. Da demningen brast skapte det en enorm Tsunami av rødt gruveslam som feide med seg hele landsbyer og 19 mennesker omkom. En hel elv, på 600 kilometer (!) ble lagt død. Fremdeles står brasiliansene paralysert etter ulykken, og hendelsen viste oss at det ikke finnes kontroll eller innsyn i gruveselskapene. Samarco, det ansvarlige gruveselselskapet nektet å gjøre intervjuer og hendelsen ble hermetisk lukket for presse. Selv om Hydro hevder de arbeider etter bedre teknologi og med bedre arbeidsforhold, krever det ikke mye innsats fra den norske regjeringen til å forstå misforholdet mellom regjeringa, internasjonale og nasjonale selskap og lokalbefokninga. Det er et ekstremt skjevt maktforhold, eksemplifisert denne gangen ved at Hydro tidligere denne uka avfeide lokalbefolkningens protester som "rykter på sosiale media".
Her må den norske regjeringa ta ansvar. Ikke bare for å rydde opp etter denne lekkasjen, men for hele driften. Hva lokalbefolkninga mener må veie tyngre enn hva vi sitter igjen med i profitt. Vi må huske at det er vi som profitterer på dette. Den norske regjeringas (denne og de tidligere) diskurs om Amazonas, klima og miljø faller som stein til jorda.
Les også Aftenpostens sak om lekkasjen.
Les mer om Hydro i Brasil her:
Hydros lekkasje: http://www.bbc.com/portuguese/brasil-43162472…
Protester i samme områder i desember: https://www.dn.no/…/1643/Industri/ser-rodt-pa-hydro-i-brasil
Gruveulykka i 2015 - Norge har aksjer i gruveselskapet anvarlig for gruveulykka: https://www.dagsavisen.no/…/stillheten-etter-gjorma-1.728119